onsdag 16. mai 2012

Hipp Hipp Hurra!


Det blir ikke 17 mai uten klingende korpsmusikk, is-spisende barn, eller feststemte, budnadsfine folk som etter iherdig innsats endelig ble ferdig med den o nådeløse skjortestrykingen. Like obligatorisk er minst ett dikt av Nordahl Grieg. En liten påminnelse til oss som ikke kjenner til noe annet,  at det ikke alltid har vært barnetog, pølsespising og rølpete russ som har preget Grunnlovsdagen vår.

Norsk+flagg+h.jpg

17. mai 1940

Av Nordahl Grieg

I dag står flaggstangen naken
blandt Eidsvolls grønnende trær,
nettopp i denne timen
vet de hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.


Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt…
Vi vil ikke dø slik død.


Her skal vi minnes de døde
som gav sitt liv for vår fred
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Så da er det bare til å få på seg finstasen og komme seg ut å la seg glede av spruddlende barnetog, hornmusikk og stemme i til Ja Vi Elsker og rope ett ekstra lite Hipp for at vi alle er så heldig å bo i ett fredfullt lite land med en helt unik måte å feire nasjonaldagen sin på:) Hipp Hipp Hurra!!

Brød og Sirkus

Mens 1 mrd av verdens befolkning ikke aner hvordan de skal skaffe seg neste måltid, og over 25 000 daglig dør av sult, kan det virke som om Ola Nordmann sin hovedbekymring disse dager er om pølsen på 17 mai blir servert med eller uten pølsebrød...


imgres.jpg



Med den såkalte smørkrisen friskt i minne, oppsto det nok engang krisemaksimering og hamstregale tilstander i vårt lille land. Nå var det frykten for tomme brødhyller og melmangel på grunn av norske bønders bokader og protestaksjoner som aktiverte hamstringsgenet i store deler av befolkningen som sprintet til butikkene for å fylle handlekurvene til randen av brød og bakervarer. Det er jo klinkende klart at en blokade av 4 mølle annlegg og oppkjøp av bakervarer i hele 16 timer vil bidra til en nasjonal sultkatastrofe.

Jeg kan ikke unngå å bli litt småflau over hvilke små hysteriske tilstander ett så lite dilemma kan skape hos voksne "fornuftige" folk. Jæger og sanker genet slår ut i full blomst, og det glemmes helt at man er en del av ett samfunn og en større helhet enn bare seg. Det hele oppfattes nesten litt surrealistisk og fortoner seg som en dårlig komedie basert på selvsentrerte og litt korttenkte rollefigurer uten imponerende logisk tankegang. At media tidlig var ute og dramatisert hele situasjonen og avfeide alle spådommer om tomme brødhyller hadde tydligvis liten effekt, og man skulle tro folk forberedte seg på tilstander vi ikke har hatt her til lands på godt over 60 år.

Jeg skal ikke utelukke at jeg muligens har ett særdeles avslappet forholdt til om hvorvidt jeg finner brød og mel i butikken de neste dagene, og det er kanskje derfor jeg lar meg fascinere av det enorme sirkuset som oppstår bare ordene fare for mangel nevnes i en avisoverskrift.

Om man demper panikken, trekker pusten sånn at hjernen får tilgang på den nødvendige dosen med oksygen for at den skal kunne være funksjonell vil kanskje tåken lett og man vil oppdage at sjokk!; man overlever faktisk ett måltid eller to uten brød om krisen plutselig skulle være ett faktum. Resultatet kunne til og med blitt en helsemessig gevinst ved å redusere det daglige inntaket av brød og fint mel... Plutselig ble det hele en vinn vinn situasjon - det hadde vært krise det!

Bøndenes mål var å sette i gang en massemobilisering som skulle bidra til å tømme butikkhyllene for brød og stanse melproduksjonen. Og om de lykkes og resultatet blir tomme brødhyller de neste dagene, kan man neppe kreditere størstedelen av æren for stengte veier og møllestans, men rette en takk til mannen i gaten som klarte å oppnå målet til Norges Bondelag via en selvoppfyllende profeti.

Så la nå "krise" være "krise"for denne gang. Skulle butikkhyllene tømmes, og du ikke aner hvordan det skal gå med frokost, lunsj og kvelds stiller jeg gjerne opp med gode råd til alternativer, mat skal du få! I mellomtiden, bruk tiden på tide å finne frem finstasen, stryke budnadskjorten og dra ut i gatene for å feire dagen som la grunnlaget for at vi faktisk får lov til å aksjonere - med eller uten pølsebrød! Hipp Hipp Hurra!

tirsdag 15. mai 2012

Jeg kan bake brød uten mel;)

Er det ikke smør krise, så er det melkrise - og det rett før 17mai... Om du har invitert til storslagen 17mai frokost og er tom for mel og det eneste i brødboksen er en tørr kneipskalk ikkje få panikk... Senk skuldrene, pust med magen - det løser seg;)

Alternativ I; Melfritt Brød 

4 egg (3 store)
1 ts bakepulver
½ Kesam/Creme fraiche
3 ss solsikkeolje
30 g Kruskakli
30 g Havrekli
40 g Linfrø
50 g Sesamfrø
50 g Solsikkekjerner

Ha eggene i en bolle, tilsett solsikkeolje og kesam - visp sammen.
Bland det tørre sammen for seg, hell det tørre oppi det våte og rør det sammen.
Ha røren i en medium brødform som er kledd med bakepapir og stek brødet på nederste rille i ovnen på 180˚ i ca. 55 min.

Når du tar brødet ut av ovnen er det greit å avkjøle det på en rist. Putter du det i kjøleskapet holder det seg lenger...


Alternativ II; Melfri frokostmuffins 


3 egg
25 g mandelmel
50 g solsikkekjerner
25 g linfrø
100 g revet ost
1 ts bakepulver
50 g smør (kan byttes ut med melange/olje i krisetider)

Pisk eggene lett og smelt smør. Om ikke du har ferdig mandelmel, finkvern mandler sammen med solsokkekjerner og linfrø til en "mel". Riv ost og bland alle ingrediensene sammen til en tykk røre som du fyller i muffinsformer.
 - Her er det kun fantasien som setter stopper... Du kan tilsette urter, orliven, soltørkede tomater, bacon, fetaost, osv... Det er og godt å erstatte den tradisjonelle hvitosten med andre og mer smakssterke oster.

Stekes på 180 grader midt i ovnen i 15 minutter.


Har desverre ingen bildeserie av prosessen og det fantastiske resultatet, men er ganske sikker på at du som leser dette er fint klarer deg med kun å lese oppskrifte.... Så da kan bøndene fortsette med streiken, brød til nasjonaldagen blir det uansett;)

Motivasjon på to hjul



Ny sykkel har lenge stått på ønskelisten, og opperasjon kne var den perfekt unskyldning for å spandere på seg en ny tohjuling;) Jeg ville ha en hybrid, fortrinnsvis til trening, både på grus og asvalt, og etter litt research falt valget på en Diamant Photon. Siden det er G-Sport sitt eget merke slipper man ett fordyrende mellomledd, og får mer sykkel for pengne. At den i tillegg er årets testvinner i sin sjanger og kun veier 9,8kg gjorde valget ganske enkelt.  Med denne gulroten kommer iveren etter å gjyve løs på opptreningenfasen være på topp, ergo; helt klart en motivasjonsinvestering!
diamant-photon-10-fsd-hybridsykkel-dame/


Jeg rakk ett par testrunder på den i forrige uke - og det var gøy gøy gøy!, Den svarte absolutt til forventningene! Med Strava Cycling appen får du full oppdatering på treningsturene du har fullført, og kan sammenlikne fra gang til gang, noe som gjør det enda festligere for en som elsker å konkurrere mot seg selv;) Kanskje blir det Birken neste år??




mandag 14. mai 2012

Tålmodighet på prøve


Det å sitte i ro hele dagen har aldri helt vært min greie. Hode vil bare ikke forstå at det å forflytte seg uten hjelp av krykker faktisk er umulig. Det vil heller ikke helt godta at armene er opptatt av å betjene krykkene, og en halv kaffekopp spredt utover trappen er beviset på hvor vellykket forsøket på å kombinere krykkegåing og bæring er:P 

Etter å ha fått kneskålen ut av ledd for tredje gang var rekonstruksjon av kneet eneste alternativ for å få ett stabilt bein i fremtiden. Navnet rekonstruksjon og detaljbeskrivelse av de tre inngrepene kirurgen skulle utføre bidro til sitt på grue-seg-skalaen,  så selv om det nå er litt smertefullt og tungvint er det alikevel en god følelse at det er over. Og selv med babysteps går det en vei - fremover! 

Ting tar tid, og det må det få lov til å gjøre gjenntar jeg mens frustrasjonsalarmen straks utløses etter å ha brukt 4 dobbelt så lang tid på å lage kaffe til frokosten. I det minste klarte jeg det, uten hjelp! Seier!!
Hvem sa det ikke lønner seg å være sta? Jeg er ikke overbegeistret for at tempoet må senkes helt ned til ett minimum, og at små ting man vanligvis ikke tenker over blir ett lite prosjekt i seg selv. Det er ikke bare bare å hente seg ett glass juice i kjøleskapet, lage mat eller sette over en klesvask. 

Men med ett knippe kreativitet og finurlige teknikker som helt klart hadde forlenget livet til eventuelle tilskuere kommer man langt på vei... Man må bare grave grundig etter tålmodigheten, svelge frustrasjonen og øve på den Sør Europeiske manjana stilen!


fredag 2. september 2011

Skrekkblandet fryd

Da jeg var liten var det Comandore 64 og Amiga 500 som var det store. Internett var ett fremmedord, og var noe mystiske greier langt langt der borte. Dataundervisning på skolene var ikke-eksisterende, og det fantes knapt computere til elevbruk. Jeg kan fremdeles huske på midten av 90 tallet da vi i stor spenning satt tålmodige å koblet oss opp hos venner med dette nymotens mysteriet, med ett modem tregere enn køen langs E18 i fellesferien. I dag har internett blitt allemannseie, modem er bare såå 90-talls, og vi kan knapt forestille oss hvordan vi overlevde i hverdagen uten å være tilgjengelig på nett 24-7.

De siste 5 årene har våre internettvaner endret seg enormt, noen vil kanskje påstå at vi har vært vitne til en teknologisk revolusjon. Den har helt klart endret deler av samfunnet vårt, måten vi tenker på og ikke minst måten vi sosialiserer oss på, og bygger nettverk. Fra Bestemor på 80 til Simen på barneskolen.

Da jeg oppdaget facebook i 2007 ble jeg utrolig fascinert, kall det gjerne ”hekta”, og jublet over hvilken fantastisk måte dette var å bevare og opprettholde kontakten med venner og kjente. Med flere ulike faser og nettverk hittil i livet, og med en stor geografisk spredning på mange av de som betyr mye for meg ønsket jeg denne nye oppdagelsen hjertelig velkommen, og jeg elsket det fra første venneforespørsel!! Og midt i ekstasen over en ny oppdagelse er det mange som blir ukritiske til hva de deler, og hvem de deler det med, og jeg er vel ikke den eneste som har latt meg undre over lite gjennomtenkte og svært private uttalelser i ulike kanaler?

Internett og de sosiale mediene gir oss et hav av muligheter til å hente og dele informasjon, og ikke minst diskuterer den informasjonen man henter og deler. Som helt fersk blogger er steget ut i en ganske ukjent sfære ganske skummel, utfordrende og ikke minst spennende.  Ikke hadde jeg reflektert spesielt mye over alle does og dont`sene som var knyttet opp mot det å publisere en tekst eller noen bilder. Selv om mine prinsipper når det gjaldt Facebook alltid har vært; ikke publiser bilder eller oppdateringer du vil holde skjult for bestemor eller en arbeidsgiver, ikke kom med personangrep og vær bevisst hvordan du fremstiller andre, og ikke minst skal du kunne stå for det du publiserer i fremtiden.

Å være 14 år i dag og  skulle klare å se hvilke konsekvenser det du deler av deg, og andre i ulike sosial medier kan være vanskelig - man er ung, uerfaren, og  impulsiv. Med ett lite tastetrykk har man i løpet av sekunder kommet med ytringer som ikke alltid er like gjennomtenkt, noe som for øvrig ikke bare gjelder de unge, impulsive og uerfarne – de kan i det minste skylde på ungdommelig overmot og uvitenhet…

 Ett utsagn eller bilde som er full av humor i en bestemt setting, eller internt i en vennegjeng kan bli fullstendig misforstått om settingen blir vridd litt på, eller det som deles blir sett på med øyne som har en helt annen referanseramme og oppfattelse av hva som er festlig.  Og om du er kritisk til hvilken informasjon som deles med nettverket ditt, har du ingen garranti for at andre er like kritiske – eller hensynsfulle. Alle fordeler drar med seg noen ulemper; en av de ble begrepet mobbing på nett.

Da jeg bestemte meg for å teste ut hva det ville si å blogge, gjorde jeg meg en del tvilende refleksoner omkring det å dele mine tanker og opplevelser omgjort til tekst og bilder. Hva ville jeg dele? Hvordan ville jeg dele det? Hvor mye av meg selv og tankene mine ønsker jeg å dele? Og er det jeg ønsker å formidle i det det hele tatt av interesse for andre? Nysgjerrigheten for å teste ut denne  litt ukjente formidlingskanalen, og sulten på å gjøre noe nytt som kunne utfordre meg selv litt,  overvant frykten over hva alle andre måtte mene å lenge jeg selv står inne for det jeg publiserer. Det skal ikke være noen dagbok, men det skal være personlig. Det skal være meg, og liker du det ikke er det ingen som tvinger deg til å lese det. Punktum.

For å sette meg bedre inn i bruken av sosiale medier leste jeg boken til Ida Jackson, kjent som virrvarr på nett – Sosiale medier. Den ble lest med stor iver, inspirerte, og fikk meg til å se på bruken av nett og nettetikk i ett nytt perspektiv, og satt i gang mengder av nye refleksjoner i ett allerede infofullt hode. Den gav timer med spennende og nyttig lesning – Takk for en opplysende og engasjerende leseropplevelse!!

Det kommunikasjonsrommet nettet har gitt oss tilgang til, gir hver og enkelt av oss ett hav av muligheter til å ytre oss, debattere, og dele ting som opptar oss med både venner og ukjente,  og tilgangen på informasjon er uendelig. Men det er også like mange feller som muligheter,  om man bruker verktøyene, eller informasjonstilgjengeligheten feil, eller ikke er bevisst bruken av de. Ansvaret ligger hos hver og en av oss.

Hva jeg vil med bloggen, og hvilken form den kommer til å ta er fremdeles en smule diffust. Det finnes så mye engasjerende, spennende, morsomt og provoserende der ute, så å skulle finne en rød trå, og være trofast mot den kan bli en veldig krevende oppgave. Kjenner jeg meg selv rett vil formen være flytende, trådende mange og flokete og sprangene hva innleggene vil dreie seg om store… Fra små og store hendelser som gleder og inspirerer i hverdagen til mer samfunnsrettede spørsmål. For det er meg….!

Samfunnsengasjementet har vært der siden jeg var liten og skulle sende middagsrestene til de sultne barna i Afrika og var lidenskapelig opptatt av 2 verdenskrig. Hvorfor sultet noen når jeg hadde mat? Hvordan kunne en mann gjøre så stor skade(i mine 6årige øyne var det kun en mann, helt alene som hadde skylden i all grusomheten)? Sånn er det bare har alltid vært ett utilfredsstillende og irriterende svar på alle mine slitsomme hvorfor-det-da?? Jeg har alltid søkt etter å se sammenhenger, og urettferdighet, hva den enn skulle gjelde har provosert meg siden jeg skjønte hva urettferdighet var. Samtidig elsker jeg å frotse i kjendissladderier og motemagasiner. Kanskje selvmotsigende, men det er ikke alltid like lett å være prinsippfast (heia dere som klarer det, dere må være supermennesker!). Livet har så mange dimensjoner, og jeg vil oppleve så mange som mulig av de - helst på en gang! Nok en gang dreier det seg om å finne balansen..

Så litt ustø, litt usikker, men grådig nysgjerrig og med en god porsjon respekt skal jeg teste ut noe jeg egentlig ikke har så mye kunnskap om… Og det er litt som å være nyforelsket; spennende og altoppslukende, samtidig som det er fryktelig skummelt, og man står i fare for å bli litt blind. Hvor veien går videre aner man ikke, man kan sveve på en rosa sky, eller knekke halebeinet i fallet, men man må da gamble litt! Det setter bare litt farge på omgivelsene  … Så gjenstår det å se om om forelskelsen bidrar til å berike hverdagen, og går over til å bli ekte kjærlighet;)

onsdag 24. august 2011

Glimt av sol







Det er bare til å innse det; lange, late norske solskinnsdager med skjærgårdsliv, skalldyr og hvitvin er pasé for denne gang. Det er på tide å bytte ut slippers med støvletter, shorts med jeans og singlett med ullgenser...

Når sommeren raser avgårde er det lett å sitte igjen å føle at man ikke fikk noen sommer, i alle fall ikke så mye som man ønsket seg. Det ble ikke nok late, lange solskinnsdager, man skulle gjerne ha drukket ett par flasker Sancerre til og cruiset litt mer i skjærgården... men akk... Da er det godt å ha gode sommerminner å varme seg på frem til neste gang den kommer på besøk.

Livsnyteri langs Svenskekyste. Goodlife!




Skalldyr og hvitvin - sommerglede!






sommerglad og klar for en kveld i norden Ibitza - Smøgen


Venninnebarn sine første erfaringer med strandlivet -
stadig nye oppdagelser som, med stor entusiasme:)





Ingen sommer uten konsert på Wrightegården i Langesund!
Fine jenter klar for CC:)

I mellomtiden, frem til neste sommer skal jeg varme meg på minnene fra de solskinnsdagene jeg fikk, mens jeg tenner i peisen, tuller meg inn i myke tekstiler og åpner en god flaske rødvin sammen med en god bok - For den har sin sjarm Høsten også:) Velkommen skal du være!