Mens 1 mrd av verdens befolkning ikke aner hvordan de skal skaffe seg neste måltid, og over 25 000 daglig dør av sult, kan det virke som om Ola Nordmann sin hovedbekymring disse dager er om pølsen på 17 mai blir servert med eller uten pølsebrød...
Med den såkalte smørkrisen friskt i minne, oppsto det nok engang krisemaksimering og hamstregale tilstander i vårt lille land. Nå var det frykten for tomme brødhyller og melmangel på grunn av norske bønders bokader og protestaksjoner som aktiverte hamstringsgenet i store deler av befolkningen som sprintet til butikkene for å fylle handlekurvene til randen av brød og bakervarer. Det er jo klinkende klart at en blokade av 4 mølle annlegg og oppkjøp av bakervarer i hele 16 timer vil bidra til en nasjonal sultkatastrofe.
Jeg kan ikke unngå å bli litt småflau over hvilke små hysteriske tilstander ett så lite dilemma kan skape hos
voksne "fornuftige" folk. Jæger og sanker genet slår ut i full blomst, og det glemmes helt at man er en del av ett samfunn og en større helhet enn bare
seg. Det hele oppfattes nesten litt surrealistisk og fortoner seg som en dårlig komedie basert på selvsentrerte og litt korttenkte rollefigurer uten imponerende logisk tankegang. At media tidlig var ute og dramatisert hele situasjonen og avfeide alle spådommer om tomme brødhyller hadde tydligvis liten effekt, og man skulle tro folk forberedte seg på tilstander vi ikke har hatt her til lands på godt over 60 år.
Jeg skal ikke utelukke at jeg muligens har ett særdeles avslappet forholdt til om hvorvidt jeg finner brød og mel i butikken de neste dagene, og det er kanskje derfor jeg lar meg fascinere av det enorme sirkuset som oppstår bare ordene
fare for mangel nevnes i en avisoverskrift.
Om man demper panikken, trekker pusten sånn at hjernen får tilgang på den nødvendige dosen med oksygen for at den skal kunne være funksjonell vil kanskje tåken lett og man vil oppdage at sjokk!; man overlever faktisk ett måltid eller to uten brød om krisen plutselig skulle være ett faktum. Resultatet kunne til og med blitt en helsemessig gevinst ved å redusere det daglige inntaket av brød og fint mel... Plutselig ble det hele en vinn vinn situasjon - det hadde vært krise det!
Bøndenes mål var å sette i gang en massemobilisering som skulle bidra til å tømme butikkhyllene for brød og stanse melproduksjonen. Og om de lykkes og resultatet blir tomme brødhyller de neste dagene, kan man neppe kreditere størstedelen av æren for stengte veier og møllestans, men rette en takk til mannen i gaten som klarte å oppnå målet til Norges Bondelag via en selvoppfyllende profeti.
Så la nå "krise" være "krise"for denne gang. Skulle butikkhyllene tømmes, og du ikke aner hvordan det skal gå med frokost, lunsj og kvelds stiller jeg gjerne opp med gode råd til alternativer, mat skal du få! I mellomtiden, bruk tiden på tide å finne frem finstasen, stryke budnadskjorten og dra ut i gatene for å feire dagen som la grunnlaget for at vi faktisk
får lov til å aksjonere - med eller uten pølsebrød! Hipp Hipp Hurra!
