Hipp Hipp Hurra!

Det blir ikke 17 mai uten klingende korpsmusikk, is-spisende barn, eller feststemte, budnadsfine folk som etter iherdig innsats endelig ble ferdig med den o nådeløse skjortestrykingen. Like obligatorisk er minst ett dikt av Nordahl Grieg. En liten påminnelse til oss som ikke kjenner til noe annet,  at det ikke alltid har vært barnetog, pølsespising og rølpete russ som har preget Grunnlovsdagen vår.

17. mai 1940

Av Nordahl Grieg

I dag står flaggstangen naken

blandt Eidsvolls grønnende trær,

nettopp i denne timen

vet de hva frihet er.

Der stiger en sang over landet,

seirende i sitt språk,

skjønt hvisket med lukkede leber

under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet:

Frihet og liv er ett,

så enkelt, så uunnværlig

som menneskets åndedrett.

Vi følte da trelldommen truet

at lungene gispet i nød

som i en sunken u-båt…

Vi vil ikke dø slik død.

Her skal vi minnes de døde

som gav sitt liv for vår fred

soldaten i blod på sneen,

sjømannen som gikk ned.

Vi er så få her i landet,

hver fallen er bror og venn.

Vi har de døde med oss

den dag vi kommer igjen.

Så da er det bare til å få på seg finstasen og komme seg ut å la seg glede av spruddlende barnetog, hornmusikk og stemme i til Ja Vi Elsker og rope ett ekstra lite Hipp for at vi alle er så heldig å bo i ett fredfullt lite land med en helt unik måte å feire nasjonaldagen sin på:) Hipp Hipp Hurra!!